- fra bruk til pryd

Manndalsgrene - Rátnu

Grene (rátnu) er en sjøsamisk spesialitet med røtter i forhistorisk tid. De dekorative teppene har i århundrer vært en viktig inntektskilde for folket i Manndalen. Manndalsgrena pryder i dag gulv og vegger både i offentlige bygg og private hjem.

SE BILDESERIE

Historikk

Oppstadveven er ikke opprinnelig en samisk oppfinnelse. Blant annet finner vi igjen teknikken på et gresk vasemaleri fra ca. 560 f. Kr. Men vevemåten har overlevd et par steder på Vestlandet og blant sjøsamer og skoltesamer i en egen alderdommelig versjon.

Spinning

Sjøsamene har vært nokså bofaste i flere hundre år. Sauen har vært og er det viktigste husdyret. Dermed har man hatt ull selv, og grena kunne produseres hjemme. Både renning og innslag i grena er av handspunnet ull. Handtein var spinneredskapet helt til 1900-tallet da den ble avløst av hjulrokk.

Unik renningsmetode

Metoden som brukes i Kåfjord og blant østsamene er den eldste kjente metoden for å renne veven. Man renner og setter opp grener en for en, og grena får slik tre jarekanter, noe som er et kjennetegn på at den er vevd på tradisjonell måte.

Vevingen

Før man kan begynne å veve, må man lage hovler, ávilat. De blir knyttet av en lang tråd, og bare den bakre delen av renninga blir hovlet. Renningstrådene hentes fram, en dobbelttråd av gangen, mellom de tilsvarende fremre trådene.

Grena i forandring

Grenene har forandra seg en del med tida. Forandringene er også et resultat av grenenes nye funksjon, fra bruksgjenstand til prydgjenstand. Forandringene gjelder størrelse, mønster og fargebruk.

Fargebruk

Tradisjonelt har grenas bállu vært hvit. Man kan finne eldre grener med grå bállu, men de er sjeldnere. Årsaken kan være at tidligere ble all ulla til grena kardet for hand. Man måtte blande svart og hvit ull for å få grå ull, og det kunne være vanskelig å få nøyaktig samme gråfarge til ei hel grene, hvis man ikke var en vant karder. Det går med 5-6 kg ull til ei stor grene. Svart bállu kom først på 1950-tallet. I dag veves både større og mindre grener med hvit, svart og grå bállu.

Mønster

Før krigen var dáidni (mønsterfelt) og bállu (bunnfelt) oftest smalere enn i dag. Dessuten var det stor variasjon i bredden av dáidni og bállu. Nå har de samme bredde på de fleste grenene.

Plantefarging

De fargene som brukes mest er: steinlav, bjørkeløv, olderbark og marikåpe.

Ny utvikling

Grenene har blitt og blir fremdeles vevd slik som kjøperne vil ha dem. Det viser seg at grena har tilpasset seg endringer i samfunnet, og er en levende tradisjon selv nå i moderne tid. Som prydgjenstand må grena være pent vevd og ikke være skjev, noe som ikke var så viktig da den var en bruksgjenstand.

Østsamisk (skoltesamisk) greneveving

Også i østsamisk hushold har greneveving hatt stor økonomisk betydning. Østsamene har drevet kombinasjonsnæring. Det har vært vanlig å ha et lite småbruk med noen sauer i tillegg til annen næring, ofte reindrift. De har vært selvforsynt med ull fram til i dag.